Gullkorn fra Tim Kellers "Romans 1-7 for you"

I kveld leste jeg fra side 76 i boken til Tim Keller om Romerbrevet 1-7. Her er det fritt gjengitt med mine ord og oversettelse fra engelsk:

Veien til Gud er vid åpen. Ingen synd kan holde deg tilbake, for Gud tilbyr rettferdighet til ugudelige. Han gir det rett og slett til deg av egen fri vilje. Det kommer ikke an på noe du har gjort eller ikke gjort.

Men!

Ingenting hindrer mennesket bortsett fra dets egen vrangforestilling - at en selv har gode gjerninger en kan tilfredstille Gud med (Du har vel kanskje hørt folk si noe sånt som: "Men jeg er da en god person... Hvis det finnes en Gud må han i hvert fall ta imot meg siden jeg gjør så godt jeg kan..."

Det som hindrer folk fra å bli frelst er ikke så mye deres synder, som det er deres gode gjerninger.

Ingenting er mer støtende for mennesket enn dette, at det ikke kan gjøre seg selv fortjent til noe hos Gud... Det er bare en ting å gjøre, og det er å si takk, og innse at en ikke kan redde seg selv. Det kan bare Gud gjøre.

Hvem er Jesus, og har han noen betydning for oss i dag?

Jesaja 53

Hvem trodde budskapet vi fikk?

Hvem ble Herrens arm åpenbart for? Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på,
  
Han var foraktet, forlatt av mennesker,
en mann av smerte, kjent med sykdom,
en de skjuler ansiktet for.
Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
  
Sannelig, våre sykdommer tok han,
våre smerter bar han. Vi tenkte:
  
Men han ble såret for våre lovbrudd,
knust for våre synder.
Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.
  
Vi gikk oss alle vill som sauer,
hver tok sin egen vei.
Men skylden som vi alle hadde,
lot Herren ramme ham.
han ble plaget,
og han åpnet ikke munnen,
Men hvem i hans tid tenkte på
at han ble utryddet av de levendes land
fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?
  
Da han var død, fikk han sin grav
blant urettferdige og hos en rik,
enda han ikke hadde brukt vold
og det ikke fantes svik i hans munn.
  
Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom.
skal han se etterkommere og leve lenge.
Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil.
Etter sin nød skal han se *lys•,
Min rettferdige tjener
skal gjøre de mange rettferdige,
han har båret deres skyld.
  
Derfor gir jeg ham del med de mange,
med de mektige deler han bytte,
fordi han tømte ut sitt liv til døden
og ble regnet blant lovbrytere.
og ble rammet i stedet for lovbrytere.

ikke et utseende vi kunne glede oss over.

Han er rammet, slått av Gud og plaget.

Han ble mishandlet,

lik et lam som føres bort for å slaktes,

lik en sau som tier når den klippes,

og han åpnet ikke munnen.  

Etter fengsel og dom ble han tatt bort.

Når hans liv er gitt som skyldoffer,

han skal mettes ved sin innsikt.

Han tok på seg de manges synd

Dette er altså fra profeten Jesaja i Det gamle testamentet. Det er en beskrivelse av Jesus, av Messias, av frelseren. Og til tross for jødenes forventninger til Messias på Jesu tid, var ikke Messias en prektig konge eller politisk frigjører. Nei, Messias beskrives som et rotskudd av tørr jord – ikke noen særlig positiv beskrivelse med andre ord.

Foraktet, forlatt av mennesker, kjent med smerte og sykdom -  en man skjuler ansiktet for.

Da Jesus begynte sitt virke i Israel, ble han misforstått på mange måter. Han ble hånet og misunt av de religiøse lederne. De følte seg truet av Jesus. Han truet deres posisjon. Han irettesatte dem, og ville gjøre dem klar over deres misforståtte gudsdyrkelse, og lære dem mer om Gud. Men de ville ikke høre. De ville heller ikke ta imot ham som Messias, frelseren, til tross for at Jesus oppfylte den ene profetien etter den andre. Nei, i stedet ville de ta ham av dage, de ville drepe ham. De var blinde for hvem Jesus var og at de trengte ham.

Det er som Gud sa til Jesaja om israelittene i Jes 6:9-10:

          Dere skal høre og høre, men ikke forstå,
          se og se, men ikke skjønne!
  
          Gjør dette folkets hjerte fett,
          gjør ørene tunge
          og kleb øynene igjen,
          så de ikke kan se med øynene,
          ikke høre med ørene,
          ikke forstå med hjertet
          og ikke vende om og bli helbredet!»

Av atter andre ble Jesus sett på som en mirakelmann. En som kunne helbrede hvilken som helst slags sykdom, reise folk opp fra de døde og gjøre noen brød og et par fisker om til mat for flere tusen mennesker.

Men Jesus var noe mer. Han var den Messias profetene i Det gamle testamentet hadde vitnet om. Han var selveste Gud som ble menneske. Tenk på det? Selveste Gud tilstede på jorden. En man kunne ta på, høre og snakke med. Et ekte menneske – som deg og meg. Og han kom ikke som noen konge eller høvding. Han var ingen Barack Obama eller kong Harald. Ikke noen luksusbil, ikke noen storartet karriere eller stort hus. Nei, han ble født inn i fattigdom, født i en stall. Født blant dyr og skitt. Og som vi vet var han jo også en som gjerne brukte tid med både fattige, utstøtte og foraktede mennesker.

Beskrivelsen av Messias gir oss ikke noe bilde av en populær, prektig politisk leder. Men så var det jo ikke derfor han skulle komme heller. Han skulle ikke komme for å fri jødene fra romerne. Han skulle ikke komme for å være en politisk leder. Han skulle ikke komme for å være konge slik kong David hadde vært det. Han skulle ikke komme for å være noen modell eller superkjendis. Nei, han kom for å gjøre noe mye, mye viktigere. Noe som ingen har sett maken til verken før eller siden i historien.

Han kom for å dø for oss. Han kom for å dø for deg og meg. Men hvorfor i all verden? Hvorfor måtte han det? Kan ikke menneskene ta vare på seg selv? Kan de ikke redde seg selv? 

Opp igjennom menneskets historie har det vært flere ideer om hvordan menneskene skulle skape det ideelle samfunn og sørge for at alle hadde det bra. Kommunismen er et eksempel. Man skulle fordele likt, og alle skulle ha hva de trengte. Men det gikk ikke det heller. Problemet til menneskene stikker dypere enn som så. Det handler ikke bare om strukturelle og samfunnsmessige forordninger. Det handler om det enkelte menneske - ja, det enkelte menneskehjerte. Det er noe som ikke er riktig godt med oss. Vi heller lett mot ulike former for ondskap; grådighet, ondt begjær, misunnelse, hat, selvhevdelse, egoisme, vold også videre.

Gud vet dette. Han har alltid visst det. Og han visste at Jesu død i vårt sted var den eneste måten vi kunne reddes fra vår egen undergang på. Mennesket måtte oppfylle kravene i Guds lov for å igjen komme inn i en fortrolig relasjon med Gud – for å bli reddet fra straffen, døden, evig fortapelse. For å bli forsonet med Gud selv, vår skaper. For at det som hadde gått i grus da menneskene falt skulle bli reversert. For at vi igjen skulle kunne komme til paradis, og få leve et liv slik Gud opprinnelig hadde tenkt det for oss. Fri fra ensomhet, ondskap, sorg, sykdom og død. Kjøpt tilbake til evig liv med helse, overflod, glede, fred, fellesskap og kjærlighet.

Jesus kom for å ta bort vår skyld overfor Gud. Han kom for å redde oss alle. Og for å gjøre det måtte han gå en meget, meget tung vei. Han måtte gå i møte med døden. Han måtte tåle smerte, hån, sykdom, fattigdom, angst, fortvilelse og mørke. Han måtte forlate sin trone i Himmelen ved Gud Faders høyre hånd. Han måtte forlate sin høyhet og herlighet og stige ned i menneskets og jordens falne tilværelse.

Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for.

Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.

I Matteus 27:42-44 leser vi om hvordan Jesus ble hånet på korset: ⁴² «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham! ⁴³  Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’» 44 Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.

    Men vi tok feil. De tok feil.

Ja, han var slått av Gud og plaget. Men det var ikke hele bildet. Det var ikke alt. Jesus ble slått og plaget av Gud av en grunn. Ja, det var på grunn av oss. Tenk det, han var villig til å oppgi alt sin himmelske tilværelse for å komme oss til unnsetning. Vi som ikke fortjener det. Han som ikke skylder oss noe. Han var uskyldig. Vi er skyldige. Vi gikk oss alle vill, ja, vi går oss alle vill flere ganger gjennom livets reise. Vi roter oss bort fra Gud. I stedet for å komme til ham, flykter vi fra ham, enten med forsett (kan hende er vi så fulle av skyldfølelse og fortvilelse at vi ikke tror han vil ha noe med oss å gjøre), eller livets kjas og mas kommer mellom oss og Gud.

       

          Vi gikk oss alle vill som sauer,
          hver tok sin egen vei.
          Men skylden som vi alle hadde,
          lot Herren ramme ham.

          Men han ble såret for våre lovbrudd,
          knust for våre synder.
          Straffen lå på ham, vi fikk fred,
          ved hans sår ble vi helbredet.

Det var for at vi skulle få fred med Gud han ble slått. Han åpnet ikke sin munn, men var lydig inntil døden. Lik et lam som føres bort for å slaktes.

Dette minner oss på døperen Johannes ord i Johannes evangeliet 1:29 da han ser Jesus komme gående: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!

Johannes døperen visste hvem Jesus var. Og Jesus visste det også selv, og han visste hvorfor han hadde kommet. Han visste at han var Guds lam kommet for å sone som et fullkomment offerlam. Ja, alle lammene som var ofret for Gud i Israel var alle ufullkomne og kunne ikke fullt og helt gjøre oss rettferdige. Kun Jesus kunne det. Kun Guds lam som bærer verdens synd. Kun Gud selv som menneske.

Jesus kjente sitt oppdrag og han fulgte det til punkt og prikke.

Enn med oss? Hva med deg og meg? Vet vi hvem vi er? Vet vi hvorfor vi er skapt, og hva Gud vil med oss? Guds ord lærer oss både at vi er skapt i Guds bilde, at vi er høyt elsket av Ham, at vi er skapt til mann og kvinne, at vi er syndere, at Gud har sendt sin Sønn for å ta bort straffen vår og gi oss evig liv, at vi er alle kallet til å vende om og tro på Ham, at vi er kallet til å dele disse nyhetene med andre og at det kommer en dommedag da vi alle må stå til ansvar for det livet vi har levd. Ja, i Guds ord finner vi både dette og mye mer som forteller oss hvem vi er og om den realiteten vi lever i.

Hvis du er litt som meg, så kan det fort være at du glemmer både det ene og det andre om meningen med livet ditt og hva Gud tenker om deg. Også kan man lett bli både trist og forvirret og synes at livet er meningsløst. Og slik er det vel også kanskje mange som har det rundt oss i dag. Vi hører om flere og flere unge som sliter psykisk, og ja, det kan vel være mange grunner til dette. Men kan hende har det også sammenheng med en manglende viten om hvem de er, og hvorfor de er til? Tenk på alle de som aldri har fått lære noe om det Bibelen sier om dem – at ja, de er syndere, men ikke minst at de er elsket av Gud, at de har blitt vist nåde av ham, at de har uvurderlig verdi i seg selv og at det finnes håp etter døden.

Jesus visste hvem han var, og hvorfor han var kommet. Dette var helt sentralt for at han skulle kunne fullføre det oppdraget han hadde fått av Faderen.

I Johannes evangelium 6:38-40 sier Jesus: For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg. ³⁹ Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»

Jesus var kommet for å gjøre det Faderen ville. Jesus var ikke kommet for å leve for seg selv. Han hadde et oppdrag, og han fullførte det i lydighet. Tror vi på Jesus og fester vår lit til det han har sagt og gjort, da er vi frelst. Som

Paulus skriver i Efeserbrevet 2:8:

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.»

Det er altså en gave, et tilbud. Det er noe vi må ta imot. Det er ingenting å gjøre seg fortjent til. Vi er alle skyldige, og vi får alle fritt tilbud om tilgivelse. Og hvorfor skulle vi la være å ta imot? For om vi tar imot, da er det mening og håp både her og nå og etter døden.

I slutten av Jesaja 53 leser vi om igjen:

          Min rettferdige tjener
          skal gjøre de mange rettferdige,
          han har båret deres skyld.
          

Og for en fantastisk Gud vi har. Og hvor glade vi kan være for at Jesus var villig til å ta straffen vår.

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3:16)

Og i Esekiel 33:11 sier Gud til Israels hus: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve.

Gud vil ikke at noen mennesker skal dø, til tross for at en del mennesker kanskje tror nettopp det. Nei, Guds ord sier at han vil at hvert eneste menneske skal leve. Han vil at alle mennesker skal tro ham og hans ord, og tro på redningsmannen Jesus. Vi er lovbrytere alle mann, ja om vi virkelig går i oss selv og tenker gjennom våre handlinger og motiver opp igjennom livet så vet vi det. Vi vet at vi ikke er rettferdige nok til å møte den tvers igjennom gode og rettferdige Gud. Vi trenger hjelp. Vi trenger noen som kan komme oss til unnsetning. Noen som kan makte det vi selv ikke makter.

For Paulus sier det så godt i Romerbrevet 7:18-19 hvordan vi alle har det: For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. ¹⁹ Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

Men i dag er det dessverre mange mennesker som ikke ser dette. De ser ikke at de er syndere. De ser ikke at de kommer til kort. Og de har kanskje heller aldri hørt om Guds standard – hva han krever. De tror kanskje heller ikke på Gud, eller så har de kanskje laget seg sin egen Gud. De har formet en gud i sitt bilde, i stedet for å se hva Bibelen sier om den eneste sanne Gud. De har altså ikke fått satt seg inn i hva Bibelen sier om synd, om Gud, om mennesket, om menneskets fall, om menneskets tilbud om forsoning i Jesus. De vet ikke hvem de selv er, og de vet ikke hvem Gud er.

Igjen hører vi Jesajas ord: Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei.

Men hva skal vi gjøre med dette? Er det mulig å hjelpe mennesker rundt oss i dag? Har ikke nordmenn stort sett nok med seg selv og det de har? Trenger de Gud?

Jo, vi er kallet til å gjøre noe. Jesus bad oss om å gjøre alle folkeslag til disipler, også nordmenn i dagens Norge. Og trenger de Jesus? Ja, vi trenger alle Jesus, men vi er ofte blinde for det, og det at mange har det svært komfortabelt i landet vårt nå for tiden, kan være med å forsterke blindheten. For når folk har det godt, blir det også vanskelig å se at de er avhengige av Gud. Og der folk har det vanskelig, blir mange kanskje mer var for livets skjørhet og deres behov for Gud? Eller kanskje er det ikke bra verken å ha for mye eller for lite?

I Ordspråkene 30:8b-9 står det:
Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og sa: "Hvem er Herren?" eller så fattig at jeg stjal og krenket min Guds navn.

Også blir det ikke enklere av at folk i dag blir oversvømmet av mengder av informasjon, filosofi, ideer og religioner fra alle verdenshjørner. Det er mange kanaler som kjemper om folks oppmerksomhet i dag. Og folk er travelt opptatt med arbeid, karriere, studier, reiser, ferier, tv, data, trening også videre. Å finne Jesus midt oppi alt dette kan virke som en håpløs oppgave.

Men Jesus gir håp også her.

Han sier i Johannes 6:44-45: Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. ⁴⁵ Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg.

Så er det altså slik at vi ikke kan komme til Jesus uten at Gud først kaller på oss. Og hvordan kaller så Gud? Den som hører på ham, står det. Og hvordan skal folk høre på Gud. Jo, noen må fortelle, ja, dele Guds ord med dem.

Paulus skriver i Romerbrevet 10:

17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? ¹⁵ Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt?

Så er det altså ikke noe hokus pokus. Det er Guds Ord som er svaret også i dag. Til tross for et nytt og moderne vitenskapelig samfunn med flust av informasjon og utvikling, er det fortsatt Guds Ord som kan bringe mennesker til Jesus. Men stafettpinnen går videre fra generasjon til generasjon. Hver ny generasjon må få høre, og de gode nyheten om Jesus må formidles på ny og på ny. Vi må finne forklaringer og formidlingsmåter som gjør at den enkelte kan forstå og se dets relevans. Bilder og forklaringsmodeller kan måtte tilpasses dagens kultur og mennesker slik at de kan forstå det Bibelen sier. Men Ordet er og blir det samme. Det må ikke endres. Det er levende.

Ja det er som det står skrevet i Hebreerbrevet 4:12 For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.

Vi skal altså ikke endre på Guds ord. Det er levende og virksomt. Men det må forklares. Det lar seg ikke nødvendigvis forstå uten videre. Ja, derfor har vi jo også evangelister, prester, lærere og teologiske skoler. Men det betyr ikke at jeg og du ikke kan forstå eller lære andre. De elementære sannhetene har mange av oss lært, og vi kan dessuten være med å be for folk, gi dem lesestoff, sette dem i kontakt med andre kristne, lese Bibelen sammen med dem også videre. Det er viktig å huske på at Jesu disipler var enkle mennesker (fiskere). Ja, det kunne vært oss det. Også må vi huske at vår oppgave ikke er å omvende folk, for det kan bare Gud gjøre gjennom sitt ord og ved sin Ånd. Men vi er alle kallet til å være vitner og ambassadører for Kristus, også er fruktene opp til Gud.

Og som Jesus sier i Matteus 28:19-20: Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn ²⁰ og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Og takk Gud for det. Jesus lover at han er med oss alle dager. Han er oss nær hver eneste dag, og vi kan feste vår lit til ham med alt som ligger oss på hjertet, og vi kan stole på hans ledelse og utrustning for alle livets prøvelser. Han elsker deg inderlig, han gikk i døden for deg og han er der for deg hver eneste dag. Du er aldri overlatt til deg selv, for Jesus har lovet at han alltid er med deg. Amen.

I dag satte jeg meg ned med Bibelen og en bok av Tim Keller som heter "Romans 1-7 for you". Det er altså en kommentar til Romerbrevet som er ganske interessant og lettlest. Jeg synes det er fint å ha en sånn kommentar på siden, fordi det gir litt mer til tanken når jeg leser. Dessuten er mange av bøkene i Bibelen heller ikke helt enkle å forstå seg på, og da er det godt å ha noen hjelpemidler. Jeg bruker ei notatbok hvor jeg skriver og kommenterer underveis mens jeg leser. På denne måten håper jeg å huske bedre det jeg leser, samtidig som det er fint å se på senere en dag dersom jeg vil komme tilbake til noe av det jeg har lest tidligere.

I dag fikk jeg en skikkelig sånn aha-opplevelse. Det tragikomiske er at det var en aha-opplevelse som jeg nok har hatt før, men som har gått i glemmeboken, og slik ble den i dag en slags flashback/deja vu til en gammel aha-opplevelse. Men gammel eller ny, det var uansett en fin ting å innse på nytt, og kanskje er det en interessant innsikt for deg også? 

I Romerbrevet 7:1-7 står det følgende:

1 Eller vet dere ikke, mine søsken – for jeg taler jo til folk som kjenner loven – at loven bestemmer over et menneske bare så lenge det lever? 2 En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 3 Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. 4 Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud. 5 Da vårt kjøtt og blod hadde makten over oss, gjorde loven at de syndige lidenskapene ble vakt til live i lemmene våre, så vi bar frukt for døden. 6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.

Da jeg leste dette i dag, var det med den evinnelige følelsen av at "dette har jeg lest før, dette kan jeg, dette er kjedelig, bare repetisjon ..." Men så tenkte jeg "full skjerpings nå Jan, hva er det egentlig som står her?" Også leste jeg det på nytt, og så med ett hva dette egentlig betyr. 

Kort sammenfatning av aha-opplevelsen min

Paulus forsøker her å forklare for oss hva som har skjedd med oss og vårt forhold til loven da Jesus døde. Han trekker inn en sammenligning med ekteskapet.

Hvis den ene i ekteskapet dør, er den gjenlevende fri fra pakten med partneren, og kan derfor fritt inngå en ny ekteskapspakt med noen andre.

På samme måte var vi mennesker bundet til loven som Gud hadde gitt. Vi var bundet fast, og ble dømt av den.

Men nå er vi løst. Jesus døde, og slik opphevet han forbindelsen vår med lovens krav.Vi står ikke lenger dømt under loven, men vi står under nåden, og nåden er en gave. 

Vi gis rett og slett full frifinnelse av Gud, i Jesus. 

For deg som er interessert i mer:

Vi var slaver under synden, og vi så hva synd var som følge av budene. Loven/budene er ikke onde, men synden er ond. Loven/budene i seg selv er gode, hellige og rette (rom 7:12), men vi har ikke sjanse til å følge de helt og holdent, vi ender ofte opp med å gjøre det motsatte av hva vi egentlig vil (rom 8:3). Synden har en neste magisk tiltrekningskraft på oss, selv om vi vet den er gal. Det blir som Paulus sier: "Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg" (rom 7:15b).  

Da Jesus døde, døde vi (vi får ved troen på ham del i hans død og oppstandelse, rom 6:4-5), og vi ble løst fra dommen under loven. Jesus oppfylte loven fullkomment, og på den måten får vi del i den fortjeneste han oppnådde gjennom denne seieren. I romerne 7:14 står det at loven er av Ånden, og i romerne 8:2 står det at Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.

Vi kunne altså ikke selv makte å oppnå redning gjennom oppfyllelsen av kravene i Guds lov, men Jesus kunne. Vi var fordømt, men han ble fordømt for oss. Han tok vår straff, men pga sin lovlydighet, seiret han. Jesus er Gud, og Gud er hellig. Gud oppfylte i sin hellighet og renhet lovens krav som den eneste som kan. Han tok vår plass, og tok vår dom på sin egen kropp. 

Vi er altså fri fra syndens og dødens lov. Jesus, Guds Sønn, ble ofret i vårt sted, i samme slags kjøtt og blod som mennesker har, og Gud holdt slik dom over synden i oss (rom 8:3). Det er gjort opp. "Det er fullbragt!" som Jesus sier på korset (Joh 19:30). Men hva så? Hva nå da? Skal vi bare slutte og synde siden vi har fått nytt liv i Jesus? Er det mulig? Det står jo at det kjøttet vil, er død. Og vi er jo ennå i kjøttet, er vi ikke? Men det står videre: Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden - så sant Guds Ånd bor i dere. Men hvordan kan vi vite at vi har Guds Ånd?

I Efeserbrevet 1:13-14 står det:
I ham kom også dere til tro da dere hørte sannhetens ord,
evangeliet om deres frelse.
I ham ble dere merket med seglet:
Den hellige ånd som var lovet oss,
han som er pantet på vår arv,
inntil Guds eget folk blir satt fri,
til lov og pris for hans herlighet.

Det er altså tro som en følge av å høre de gode nyhetene om redningen vår i Jesus Kristus som sies å gi oss Den Hellige Ånd. Tror man det, så får man Ham.

I tillegg kan vi lese om visse kjennetegn på folk som har fått Ånden i Galaterbrevet 5:22-23

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!